Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Søndagstanker – Jeg tror på Jesus Kristus

Per Arne Sandvold, april-20

Dette er tredje del i vår serie om trosbekjennelsen. I Den norske kirke er vi sammen om å tro på Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd.

Forrige gang så vi nærmere på troen på Gud. Den er utgangspunkt for troen på påskens store skikkelse, Jesus Kristus:

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Denne delen av trosbekjennelsen beskriver i noen korte setninger hele Jesu liv fra fødsel til død, oppstandelse og gjenkomst. Martin Luther skriver om dette i sin Lille katekisme:

«Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Han er min Herre, som har gjenløst meg fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og sin uskyldige lidelse og død. Dette har han gjort for at jeg skal få være hans, leve under ham i hans rike og tjene ham i rettferd, uskyld og salighet, likesom han har stått opp fra de døde, lever og regjerer i evighet»

Vi er alle preget av de to siste ukenes hendelser. Norge og hele verden er i krig med en usynlig fiende, som har ført til høyst synlige konsekvenser. Samfunnet er delvis nedstengt, og det har til tider vært panikkartet hamstring i butikkene. Vi blir oppfordret til å begrense sosial kontakt, og til å stå sammen, uten å være sammen. Tryggheten vår blir kraftig utfordret, og frykt, redsel ja kanskje panikk kan være nærliggende.

Vi trenger trygghet. Det hjelper å stole på våre myndigheters helseråd. Men den indre trygghet må vi finne andre steder. Påskens budskap som dagens del av trosbekjennelsen omhandler, kan være et godt sted. Troen på Jesus Kristus har i stadig større grad blitt min trygghet. Selv kom jeg til tro som ung mann i 1975, etter en personlig krise. Med god hjelp og veiledning fra andre kristne, forsto jeg at Jesus kunne bety noe også for meg. Jeg knelte ved senga en kveld, og overga meg og mitt liv til Jesus. Det mest sentrale for meg var korset, der Jesus døde. Slik er det fortsatt.

tre kors2.jpg

For å kunne si «jeg tror», må vi erkjenne at vi har et behov. Behovet kan være knyttet til et grunnleggende behov for trygghet. Det kan ta utgangspunkt i våre nederlag, alt det ugjorte eller til noe dumt vi har gjort mot andre. Når vi sier at vi tror på Jesus Kristus, tar vi imot tilbudet om tilgivelse. Og vi kan få følge av Jesus på veien til det evige. Det gir en trygghet jeg ikke har funnet andre steder. Husk at erkjennelsen er tilgivelsens og troens mulighet.