Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Søndagstanker – Åndens frukt er overbærenhet

Per Arne Sandvold, mai-19

I dag har vi kommet til den fjerde av Åndens frukt – overbærenhet. Utgangspunkt er følgende sitat fra bibelen:

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. (Gal 5,22)

Overbærenhet er et ord som også kan skrives: «å bære over med». Da tenker vi kanskje umiddelbart på forholdet mellom oss mennesker. Store norske leksikon definerer det slik: «Toleranse, anerkjennelse av andres rett til å mene noe annet enn det man selv eller flertallet mener, og anerkjennelse av andres rett til å leve i samsvar med sine meninger». Et nettsted for synonymer skriver at overbærenhet betyr nesten det samme som barmhjertighet. Vi kunne også koble inn ordet raushet. Det er med andre ord ganske store tema som tas opp her.

I motsetning til tidligere omtaler av Åndens frukt, er ordet «overbærenhet» bare omtalt to ganger i Bibelen. Det ene ser vi over, og det andre står omtalt i Romerbrevet kapittel 2, vers 1 og 4, om det å dømme andre:

«Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv»

«Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?»

Ordet «barmhjertighet» er på sin side omtalt hele 91 ganger i Bibelen. I Det gamle testamentet er det ofte omtalt som Guds barmhjertighet overfor menneskene, som her i Klagesangene kap.3, vers 22:

«Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt.»

I Det nye testamentet er samme begrepet flere ganger omtalt som noe vi skal vise andre, som her fra Matteus kap. 5, vers 7:

«Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.»

Hva betyr så begrepene overbærenhet og barmhjertighet for oss, i dag? Som referert over har det å gjøre både med vårt forhold til Gud, og til hverandre. Dømmesyke er nevnt som en klar motsetning til overbærenhet og barmhjertighet i forholdet mellom oss mennesker.

Gjennom Israelsfolkets historie har Gud vist sin overbærenhet og barmhjertighet. Mange ganger har han villet straffe dem for deres synd og motstand mot Ham. Folket lovet bot og bedring, og Gud ventet for å se. Det hjalp en stund, men så gled det ut igjen. Det var først med Jesu verk på korset som vi feiret i påsken, at det ble orden på relasjonen mellom Gud og mennesker. Ved Jesu død ble våre synder sonet og vår posisjon overfor Gud ordnet opp i. Guds overbærenhet og barmhjertighet er altså først at Jesus gjennom sin død og oppstandelse ga oss del i Guds overbærenhet. Gjennom vår omvendelse og bønn om tilgivelse vil denne Guds overbærenhet og barmhjertighet i Jesus vare livet ut.

Det andre området for overbærenhet, barmhjertighet og raushet er forholdet mellom oss mennesker. Du kjenner kanskje noen som er overbærende, barmhjertige og rause i sitt forhold til andre mennesker. Hva gjør det med deg? Det er godt å være i nærheten. Du blir trygg. Du føler deg vel. Du føler deg sett og akseptert. Du føler deg verdsatt. Men du kjenner kanskje også noen som er mer opptatt av seg selv enn andre. Noen som er opptatt av feil hos andre? Noen som dømmer andre ut fra det de ser, uten å ha snakket med den andre? Der er det ikke godt å være. Der føler du deg ikke trygg. Der er du ikke annet enn et menneske som tar imot den dårlige omtalen av andre mennesker.

Å praktisere overbærenhet, barmhjertighet og raushet gjør derfor noe med det menneskelig samkvem og fellesskap. Det mildner skarpe kanter, det åpner for å sette ord på det vanskelige, det oppleves trygt og gjør godt. Skuldrene senkes, ærligheten får blomstre og det blir bedre å være menneske.

overbærenhet.jpg

God søndag!

 

.