Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Søndagstanker – Rydding og det nødvendige

Per Arne Sandvold, des.-18

Første søndag i advent var det ryddeaksjon – i tempelet. Han, Jesus, jaget ut alle som kjøpte og solgte der. Hvorfor? «Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule», var svaret. I avisen Vårt land var denne teksten kommentert på en måte som fikk meg til å stanse opp: «Tempelet er for menneskenes forhold og bønn til Gud. Derfor kommer profeten Jesus først med uro, så omveltning. Dette er en tid for uro. For å jage vekk alt som står i veien for bønn. For å renske bort det som ikke hører hjemme her. For å bli kvitt det som stjeler oppmerksomhet bort fra det nødvendige».

Det står et annet sted at menneskekroppen er Herrens tempel. Vi kan lett søple det til med alt mulig annet enn det nødvendige. Hva er så det nødvendige? Som kristne tror vi at det nødvendige er vårt forhold til Gud, som skapte oss og til Jesus som tilbyr oss frelste. Det nødvendige er samværet og samspillet med Gud og menneskene, Guds skapninger.

Vi fyller livet med mye. Vi bruker tid til mye forskjellig. Nå i advents- og førjulstid er det mye som blir viktig. Alle gavene som skal kjøpes, familiemiddagene som skal planlegges, skoleavslutninger som må huskes på og avslutninger i klubb og idrettslag som står i kø. Det er vanskelig å ikke bli med på karusellen, som vi kaller julestria. Det er jo også at tankekors; at advent og juleforberedelser har blitt til «julestria». Det er vanskelig å si at dette ikke er viktige aktiviteter både for oss og barna våre. Problemet kommer når dette fyller alt. Da er det kanskje på tide å stanse opp, og tenke etter. Hva er det vi bruker tida og livet på? Står det seg som «det nødvendige» når alt kommer til alt?

Hvis vi skal ta på alvor at vi, menneskene, du og jeg, er Herrens tempel; hva innebærer det i praksis? Hva om hele tempelet er fylt av det som ikke hører til der, slik som i tempelet på Jesu tid? Da er det kanskje på tide å rydde opp litt? Finne ut av hva som egentlig er nødvendig? Si nei til noe, for å la noe annet få plass?

Det er veldig lett at denne tiden inntar oss, og at aktiviteten øker umerkelig til vi plutselig står der utslitt på julaften. Vi mister styringen; det er ikke vi som går jula i møte; det er den som overtar oss. Det er ikke for ingen ting at uttrykket «som julaften på kjerringa» er et uttrykk for noe som kommer brått på. Og den jula som inntar og overtar oss er ofte ikke den som er årsaken til at vi feirer jul, men alt det andre som har kommet i tillegg. I Jesu tilfelle var det nettopp disse tilleggstingene som hadde vokst seg for store. Det var dem han kastet ut av tempelet.

Hva skal vi da gjøre? Først må vi skape rom for noe annet, ved å si nei. Vi trenger ikke gå på alle slags julekonserter og juleavslutninger. Vi trenger ikke dra til Sandnes eller Stavanger for å handle det vi kan få i Egersund. Vi trenger ikke kjøpe julegaver til alle på lista fordi vi alltid har gjort det. Vi kan heller bli enige om at vi kutter ut julegaver til de voksne, og heller la barna få gaver. I stedet for alt dette som får oss bort fra hjemmet, kan vi heller være hjemme, sette på julemusikk, og gjøre aktiviteter sammen med barna. Vi kan lage julekaker sammen, finne ut hva andre ønsker seg, og lage julegaver og lese bøker som handler om advent og jul. Og ikke minst; vi kan tenke gjennom om det er noen vi kjenner som ikke har så mange venner eller noen de kan forberede og feire jul sammen med, og se hva vi kan gjøre for dem. Hvis vi ikke har barn, kan vi gjøre det samme, sammen med venner eller naboer.

Poenget med denne tiden er å vente på det store underet; at Gud kom til verden gjennom det lille Jesusbarnet i krybben. Den Gud som vi skal få tro har all makt, gjorde seg liten og sårbar som et lite, nyfødt barn. Å la disse tankene få leve slik at vi tar de inn over oss, kan gjøre vårt hjemlige tempel til et forventningens og bønnens hus. Ikke minst kan vi få oppleve at «Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Jesus Kristus», som det står Filipperbrevet 4,7. Men for å skape plass til forventningen må vi først gjennom en ryddeaksjon. Ryddeaksjonen går ut på å fjerne noe av det som ikke er «det nødvendige».

oprydning.jpg

God advent og førjulstid!

 

.