Eigersund Kirkelige Fellesråd

Hovedside

Aktuelle linker

Aktiviteter

Konfirmasjon - fra bekreftelse til forbønnshandling

 

Av Martin Kolstad

Å styrke den døpte
Konfirmasjon kommer opprinnelig av det latinske ordet «confirmare» som betyr styrke eller bekrefte. Dette går helt tilbake til det vi kan lese om i bl.a. Apostlenes Gjerninger 8:14-17 og 19:5-6, der det står hvordan apostlene la hendene på de som ble døpt rett etter dåpen, for at de skulle få Den Hellige Ånd. Senere i kirkens historie ble det biskopen som overtok denne oppgaven og etter hvert som det ble flere kristne og flere menigheter ble også avstanden mellom dåpen og den etterfølgende håndspåleggelsen større. Etter hvert ble det flere år mellom og det ble en egen seremoni knyttet til dette. Samtidig har dette alltid hatt en nær tilknytning til dåpen, selv om avstanden mellom dåpshandlingen og konfirmasjonshandlingen etter hvert ble større. I Den Norske Kirke har konfirmasjon alltid vært knyttet til trosopplæring. De unge skulle lære mer om den troen de hadde blitt døpt til og om han de hadde blitt døpt til å tilhøre og tro på. I mange år skulle de unge på konfirmasjonsdagen selv bekrefte at de ville tro på Ham de ble døpt til å tro på og tilhøre. Etter hvert har en gått over til at det som foregår på konfirmasjonsdagen er en ren forbønnshandling og at konfirmanten/den unge selv tar bestemmelse om hva han/hun vil tro på når han/hun er klar for det – enten det skjer før eller etter konfirmasjonsdagen.


Hvorfor konfirmasjon?
Når et barn blir døpt i kirken, blir korset tegnet over ham/henne «til vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus og tro på ham.» Samtidig kan man ikke tro på noen man ikke vet noe om. Derfor forutsetter barnedåp at den døpte skal få opplæring i den kristne troen etter dåpen. Dette forplikter menigheten seg på å gi til alle som blir døpt og foreldre og faddere får et særlig ansvar for å følge dette opp. Konfirmanttiden er en viktig del av dette.


Konfirmasjon og konfirmanttid
Med konfirmasjon tenker man kanskje først og fremst på konfirmasjonsdagen og det som skjer da – men konfirmasjon handler egentlig om hele konfirmanttiden, fra en begynner på høsten og frem til konfirmasjonsdagen i april/mai. I løpet av konfirmanttiden skal konfirmantene lære mer om kristen tro både gjennom å tilegne seg mer kunnskap, men også gjennomdeltakelse i slikt om kristne gjør for å selv kunne gjøre erfaringer. Derfor lærer ikke konfirmantene bare OM gudstjenesten, men de deltar også selv på en del gudstjenester i løpet av konfirmanttiden, både «vanlige gudstjenester» og noen gudstjenester der konfirmantene deltar mer aktivt. På samme måte, skal de ikke bare lære OM bønn, men det legges også opp til at konfirmantene selv kan gjøre erfaringer med å be på ulike måter og i løpet av konfirmanttiden, vil det også være enkelte gudstjenester da det er konfirmanter som utformer forbønnen – ofte i kombinasjon med lystenning. Av samme grunn er konfirmantene også med på å samle inn penger for Kirkens Nødhjelp på våren – fordi kristen tro også handler om å bry seg om andre. Ofte er det sånn at det en gjør – det husker man bedre enn det man bare hører om – derfor legges konfirmanttida opp slik at konfirmantene både utfordres på å tenke gjennom viktige spørsmål, samtidig som det legges opp til at de også kan gjøre egne erfaringer med det de skal lære om i konfirmanttiden.

konfirmanter eigerøy.jpg 
Konfirmanter Eigerøy 2011. FOTO: Arne Espeland

 Konfirmasjon er ikke BARE konfirmasjonssøndagen. Samtidig er det ikke tvil om at denne dagen er en veldig viktig del av konfirmanttiden. Konfirmasjonsdagen er en høytidsdag. Den markerer avslutningen på konfirmanttiden. Konfirmantene går i hvite kapper og hver enkelt blir bedt for med håndspåleggelse. Etter gudstjenesten har man ofte fest, der familien samles, med taler, sanger, god mat og gaver til konfirmanten.


Konfirmert – hva nå?
Konfirmanttiden er en viktig del av den opplæringen i kristen tro som kirken tilbyr alle som blir døpt. Samtidig er ikke konfirmanttiden HELE kirkens trosopplæring. Og det er heller ikke slik at man vet alt som er å vite om kristen tro etter at man er konfirmert (Det gjør man heller ikke etter å ha fullført teologistudiet….) Der er mer å oppdage, nye erfaringer man kan gjøre og du som er konfirmert – enten det skjer i år eller det har skjedd tidligere er fortsatt svært ønsket som en del av fellesskapet i menigheten. Og der er også flere ting du kan delta på hvis du vil, som MILK-kurs, Fredagsklubben, KRIK (Helleland) eller samtalegrupper for ungdom (eller voksne om det er litt lenger siden konfirmasjonsdagen din) – for å nevne noe.

Og ikke minst vil Jesus – han som konfirmanttiden handler om mer enn noen – være med deg også i årene som kommer. Han har mye spennende han vil vise deg – hvis du lar ham. Det står i Bibelen i Jeremia 29:11 «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp»

Ønsker alle konfirmanter og deres familier til lykke med konfirmasjonsdagen!

 
 

.